Taakeprat er en podcast.

Men hva betyr egentlig det?

Akkurat som musikk rommer alt fra klassisk til støy og eksperimentelle uttrykk, er podcast ikke én sjanger, men et format. Det eneste som forener dem, er at de formidles gjennom lyd og distribueres via internett. Innenfor dette rommet finnes det plass til fortelling, refleksjon, undervisning, underholdning – og alt imellom.

I Norge forbindes podcast ofte med nettutgaver av radioprogrammer. Men formatet rommer langt mer enn det. Det er et fritt rom, uten sendeskjema og redaksjonelle rammer, der stemmen kan få tid, og historiene kan få puste.

Etter et liv brukt på å skrive og produsere musikk, oppdaget jeg at det meste av lyden jeg faktisk tok inn i hverdagen, ikke lenger var musikk – men podcast. Det var her fordypningen lå. Det var her fortellingene levde.

Taakeprat ble til som et forsøk på å skape et slikt rom selv.

I motsetning til musikkproduksjon, der man arbeider lenge med å perfeksjonere et ferdig produkt, er podcast et kontinuerlig arbeid. Episoder publiseres når de er ferdige, og arbeidet fortsetter videre. Over tid blir podcasten et levende arkiv – et prosjekt som utvikler seg i takt med både skaperen og lytterne.

I Taakeprat utforsker jeg temaer og historier som fascinerer meg: ofte mørke, bisarre eller mystiske fortellinger fra historie og samtid. Noen ganger beveger jeg meg i landskap jeg kjenner godt. Andre ganger trer jeg inn i ukjent terreng, uten ferdige svar.

Slik oppstår noe som er større enn enkelthistoriene. Over tid vokser det frem en felles fortelling. En mytologi.

Even